Gullhår og de tre bjørnene

Denne måneden er det folkeeventyret ”Gullhår og de tre bjørnene” som er i fokus.

Et lite eventyr som handler om hvordan det kan gå når man gjør ting man ikke har gjort før.

Vi leser på trappa.

Vi leser på trappa.

En sen ettermiddag satt jeg med noen barn og leste dette eventyret. Noen av barna var litt trøtte, men fulgte spent med i fortellingen. Jeg prøvde å fortelle så levende jeg bare kunne. Brukte stemmen på forskjellige måter, så jeg skulle høres ut som de ulike figurene i eventyret. Derfor ropte jeg høyt iiiii… som Gullhår, da bjørnen oppdager at hun ligger i den ene sengen. Barna var helt inne i fortellingen og skvatt like høyt som jeg ropte. Et av barna ble redd og det var jo ikke min mening å skremme, bare å gi dem en levende fortelling.

Jeg måtte love å ikke rope mer. Det er akkurat som en lov, ble det sagt. Og klart jeg lovte det, og avsluttet historien på en rolig måte.

En litt morsom avsluting er dette; jeg sitter og skriver denne historien, konsentrerer meg om å formidle det som skjedde. Plutselig banker det hardt på vinduet ved siden av meg og jeg skvetter høyt! Utafor vinduet står en av sønnene mine og smiler! Spør meg, ble du skremt nå mamma?

Nilla

 

 

 

 

Dette innlegget ble publisert i Bøker/eventyr, Etikk, religion og filosofi, Kommunikasjon, språk og tekst.. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s