Å sortere

På Lillestua har vi et lite uteskur der vi har våre uteleker. Noen ganger blir lekene bare kastet inn i skuret i full fart – ”hultertilbulter”. Det hender at noen av barna vil rydde ting på plass, sortere lekene i de forskjellige kassene. Det er kjempe bra og en god jobb! Men dessverre er det også så, at det ikke alltid er like morsomt å rydde leker på plass. Selv om alle vet at det gjør det enklere å finne ting og at vi tar mer vare på lekene på den måten. Noen ganger har vi helt enkelt ikke tid til å gjøre det vi vet vi burde, sånn er det bare.

Bak huset

Bak huset er skuret.

En dag gav jeg to av barna jobben med å rydde i skuret. Oppgaven de fikk var å samarbeide om å sortere lekene, det var ordene jeg brukte. Jeg ba dem om å hente meg når de var klare så jeg kunne få se det ferdige resultatet. De jobbet en god stund og kom forventningsfulle for å hente meg. På vei mot skuret hører jeg det ene barnet si: ”- jeg håper det er å sortere, det vi har gjort!” De hadde gjort en toppen jobb, det var så fint, så fint.

Lillestua.

Lillestua.

Begge strålte når jeg roste dem for å ha sortert og for å ha samarbeidet så godt.

Jeg fikk meg noe å tenke på som har med min egen måte å uttrykke meg på. Å sortere, er noe jeg vet hva er, men jeg hadde ikke forsikret meg om at barna visste hva jeg mente. Heldigvis så ble resultatet godt.

Jeg har litt å lære .

Nilla

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Antall, rom og form, Etikk, religion og filosofi, Kommunikasjon, språk og tekst.. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s