Nye veier…

Noen ganger er det spennende å gå nye stier, stier vi kanskje aldri har gått tidligere eller veldig sjeldent. Mye rart kan skje!

Nye stier.

Nye stier.

For ikke lenge siden, gikk vi fra Lillestua på nedsiden av huset blant busker, steiner og trær som er hogget ned. De er hogget ned så vi skal få litt mere sollys rundt Lillestua. Nå var de bare morsomme å klatre over eller gå rundt. Litt lenger bort så vi et gammelt akebrett, noen bokser, noen glass, en krukke, et bildekk og litt annet smått og godt!

Det var ikke helt enkelt å gå den vei vi gikk, men ikke umulig. Å selv om vi befant oss bare en liten bit fra Lillestua, så kjentes det som om det var langt derfra.

Til slutt nærmet vi oss bålplassen i Haugboskogen, men vi gjorde stopp litt før, da vi hørte at det var mange andre barn der. Etter en liten stund, så fant et av barna en ring og da begynte magiske ting å skje….

Over bekker.

Over bekker.

Ringen ble starten på et eventyr som ble oppfunnet der og da. Eventyret handlet om ti søstre som skulle gå ut i skogen for å finne ved å ha til vinteren. I skogen møtte de en linerle som kunne snakke. Linerlen tok dem med til et sted litt lenger inn i skogen der det sto ti hvite hester. Alle jentene hoppet opp på hver sin hest å red mot en stor, stor eng. I enden av den engen kunne de skimte et stort hus. Kanskje var det et slott? Linerlen fortalte at på begge sider av enga bodde noen troll, så det var viktig å komme seg over enga så fort som mulig, før trollene så dem. Hestene løp så fort de kunne til det store huset, som helt riktig viste seg å være et slott. Der bodde dronning Diara, som hadde ventet å ventet på å få besøk. Søstrene hadde det veldig hyggelig sammen med dronning Diara og fikk noe å spise å drikke. Før de red tilbake, ga dronning Diara dem noen magiske vedpinner. Pinnene var veldig små men kunne brenne lenge og vel, fortalte hun. Hun ga dem også hver sin ring og fortalte at ringene kunne de bruke hvis de skulle trenge hjelp. Da skulle de bare lukke øynene, holde rundt ringen og si; Lille linerle, lille linerle, jeg trenger din hjelp – lille linerle. Hestene ventet utenfor og tok dem med tilbake til der de hadde møttes. Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute…..

Og vi gikk tilbake til Lillestua!

Nilla

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bøker/eventyr, Kommunikasjon, språk og tekst., Kropp, bevegelse og helse, Kunst, kultur og kreativitet., Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s