En stor engel

I dag vil Hedda ha to store tegneark på en gang.  Hun bedyrer at med ett ark, ja, så blir det faktisk ikke plass! Hun tusler bortover til bordet med farger, lim og saks.

Engler.

Jeg spør hva hun skal tegne , men den lille munnen hennes er lukket med minst syv seil. Dette er hemmelig! Omsider sitter to store ark som spikret, og en eller annen figur begynner å ta form

– Så flink du er, sier jeg,  hun nikker kontant.

Etter en imponerende lang stund sitter hun fortsatt og fargelegger, og to ivrige rosa strømpebukseben svinger frem og tilbake i takt.

Omsider roper hun på meg med viftende armer. Håret hennes har lagt seg halveis over det lille fregnete fjeset.

Mange engler.

– Vet du hva eller?! – bestemoren min er helt død nå, hun!

– Åå, det var veldig trist å høre, Hedda! – hvordan har du det? spør jeg.

Hun peker på tegningen med den store fargeblyanten, – ser du hva det er nå da, sier hun lett oppgitt!

– Ja, sier jeg,  det må være en engel?

Hun nikker bestemt på hodet og ser ned på papiret.

– Jaa, sier hun, og det er jo bestemor! – Hun er blitt til en stor engel, og vet du hva?!

– Nå svever hun høyt, høyt, der oppe i himmelen, helt fredelig og alene……det er helt sant!

Anne Karine

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Barnesamtaler, Etikk, religion og filosofi, Kommunikasjon, språk og tekst.. Bokmerk permalenken.

2 svar til En stor engel

  1. Katinka Hughes sier:

    🙂 Nydelig, skrevet… Gleder meg til å lese mer, Anne Karine. !

  2. Ann-Kathrin Alnes sier:

    Deilig lesning for meg. Flott Ann Karin.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s