Er det noen sak….

Noen dager er mange barn sultne på ettermiddagen. Dette er en liten historie om en sånn dag.

«Jeg jobber så fort jeg kan».

 

Jeg var inne og småryddet litt på avdelingen, da den ene etter den andre kom inn og meldte sitt behov for mat. Den ene mer sulten enn den andre! Jeg jobbet så fort jeg kunne, men barna var ikke helt fornøyde med mitt tempo. Til slutt kjente jeg at nå er det nok masing – jeg gjør så godt jeg kan, bare vent på tur, sa jeg litt ampert og stresset. Et av barna så smilende på meg og sa:

 Ja, men Nilla, vi kan jo gjøre det. Du kan sette deg der og vente.

Sagt og gjort. Jeg satte meg ned og barna organiserte det hele. Alle fikk bestilt fra de to som laget brødskiver på kjøkkenet og en annen serverte. Det gikk som smurt, alle ble mette og var veldig blide. Jeg også!

Er det noen sak. Det handler jo bare om å samarbeide, og det glemte jeg for en liten stund. Fint at vi kan minne hverandre på de lure tingene.

Nilla 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Hørt fra barnemunn, Kropp, bevegelse og helse, Mat. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s