Noen ganger på førskoletreningen har vi samarbeidsoppgaver i gutte – og jentegrupper.Barna får sammen informasjon om hva de skal gjøre og hva oppgaven går ut på. Hvis de har spørsmål, tar vi det når alle er samlet. Så går hver gruppe til sitt (hvert sitt bord) for å begynne.
Etikk, religion og filosofi.
Barna får vite at dersom det skal utses en leder for gruppa, er det de selv som skal enes om hvem det skal være. Dette kan lede til diskusjon og litt kniving om posisjon innad i gruppa. Å se hvem som har de beste forutsetningene for å lede, er ikke en enkel sak, særlig ikke hvis alle ønsker å lede. Kanskje må vi da gå inn og veilede barna i den fasen. Men det er viktig å gi dem tid til å finne løsninger. Det ligger stor læring i slike prosesser. Og fortsatt er det barna som skal finne lederen, vi skal bare hjelpe dem i å lytte til hverandre.
Antall, rom og form.
Det har vært interessant å observere barnas samhandling de gangene vi har hatt gutte – og jentegrupper. For oss har ikke resultatet vært så viktig, men heller hvordan barna har løst oppgaven. For barna har resultatet vært viktig, selv om vi har påpekt at det ikke er en konkurranse om å bli ferdig først. Guttene har nok hatt ønsket om å bli ferdige først som en stor motivasjonsfaktor. I det er de helt samstemte! Jentene har lagt mer vekt på detaljer og brukt en del tid på å bli enige om disse. Det kan noen ganger ta litt tid!
Kommunikasjon, språk og tekst.
Å dele dem i gutte- og jente grupper gjør vi ikke så ofte, men vi ser at de liker det. Noen barn får litt større spillerom i rene gutte/jentegrupper, kommer mer til orde.
Men som alltid, variasjon og forandring gir aktivitetene særpreg.
Forandring fryder, Nilla
